Dag 103 - 110 - Ubud

En full reisedag, fra Puerto Princessa via Manila og til Bali. Vi har blitt vandt til lange reisedager så en hel dag på reisefot og 5 timers layover er ingenting lenger. Vi landet ganske sent og tok en grab rett til Ubud, ca to timer nord for flyplassen.

Det var deilig å våkne til litt mer levlige temperaturer, her er det som en god norsk sommer, rundt 27 grader om dagen og på kvelden er det deilig med en genser.
Ubud har blitt et kjent reisemål etter filmen "Eat, pray, love" og tiltrekker seg mange yogis, og det er mange expats som har bosatt seg her. Det er utrolig grønt og frodig her. Også er det mye folk her (mer enn jeg hadde forventet) men samtidig har det en veldig avslappet atmosfære så skjønner at folk blir værende.
Bali er veldig populært reisemål spesielt for australienerne, da det er kortere å fly fra Perth til Bali enn fra Perth til Sidney. De fleste charter turistene er for det meste sør i Bali.

Det er veldig fascinerende å gå/kjøre rundt i gatene her. Veiene er smale (det er såvidt plass til to biler i bredden) og er ikke laget for den voksende turismen landet har fått. Økende mengde biler og vans (for å frakte turistene rundt), motorsykler overalt, parkert overalt. Vi har vært i bl.a. Vietnam som er kjent for helt crazy trafikk, men der har de veldig respekt for hverandre. De kjører forholdsvis rolig og er veldig flinke på fletting og hjelpe hverandre fram. Det er de ikke her! Her må man virkelig være aggressiv skal man komme fram. Her kjører motorsyklene forbi både på innsiden og utsiden, og er det ikke plass kjører man på fortauet. Veldig slitsomt egentlig.. I tillegg kjører de på venstre side, men det går overraskende bra.

Hotellet vi bodde på var rett ved monkey forest, så apene var overalt. Vi kunne se på de fra hotellvinduet, og hørte ofte leven om kvelden/natta. En kveld hadde vi vært på kiosken for å kjøpe noe snacks og var på vei tilbake når en ape nappet potetgullposen ut av armen på Martha. Den var så kjapp! Men utover dette gjorde ikke apene oss noe.

Første dagen brukte vi på å bli litt kjent med byen. Det er masse små koselige butikker, masse fine smykker og mange veldig hyggelige spisesteder. Vi gikk for å sjekke ut et av yoga stedene, som var en fantastisk grønn oase, som man aldri ville sett for seg når man står ved inngangen. Og til vår store glede hører vi Salsa og da selvfølgelig med håp om Kizomba. Vi ble med på et lite kurs de hadde. Her viser det seg at det er mulig å danse hver kveld og de har mixed fester med salsa, Bachata og Kizomba. Etter litt skuffende dansing i Vietnam og Fillippinene var dette helt fantastisk. Hyggelig, lite miljø og dans til livemusikk hver kveld.

I håp om å utvide mine kokkekunster var jeg på et matlagingskurs, vi lagde 7 retter og 3 forskjellige balinesiske sauser. Kurset var hjemme hos Wayan. På Bali får alle barn de samme navnene (uavhengig av om de er jente eller gutt), så alle førstefødte heter Wayan, nr 2 i rekka blir Made, nr 3 er Nyoman, og nr 4 er Ketut. De får ofte et navn til, slik at at dersom de har 5 barn så blir første kalt Wayan og barn nr 5 heter også Wayan men de bruker det andre navnet. Så vi møter veldig mange Wayan´er her. Vi lærte også om de ofringene de gjør her, hver dag lager de 20-25 som de setter ved inngangene for å holde onde ånder ute. Maten vi lagde var veldig smakfull og utrolig god, men de bruker mye mer ingredienser enn i f.eks thaimat, så får se hvor mye jeg får lagd når jeg kommer hjem.

Vi tilbrakte en hel uke i Ubud og tiden gikk så fort!. Vi tok det så absolutt med ro, sov lenge, spise sene frokoster, veldig mye god mat her! Vi trente, dro ut og danset danset og hørte på livemusikk. Selv om Ubud er kjent for yoga så ble det ikke noe yoga på oss. Jeg var en tur hos legen igjen (3. gang) med sårene mine, denne gangen hos en privat klinikk og de er nok mer vandt til turister her, fikk nye kremer for å smøre på. Har trua nå.

Vi har også bestilt flyet hjem til Norge, så kommer hjem til Oslo søndag 21. juli. Litt rart å vite at reisen har en slutt.. for denne gang ;)