Dag 110 - 114 - Amed

Man skulle tro at en så populær reisedestinasjon som Bali hadde ganske god infrastruktur og at det var enkelt å reise rundt. Men i motsetning til alle andre steder vi har vært hvor det går busser og hvor det er enkelt å komme seg rundt så er det ikke det her. Så vi booket en grab for å kjøre oss fra Ubud til Amed. 3 timer på små veier gjennom landet. Skjønner for så vidt at det ikke er noen busser for det er strengt tatt ikke plass på veiene.
Vi kom fram til en liten resort, supert koselig. Alt er laget av resirkulerte materialer, bl.a. så var inngangspartiet en gammel båt og lampeskjermen på badet en vinflaske. Stedet var drevet av noen unge gutter. Utrolig enkelt og hyggelig sted! Og veldig deilig å komme tilbake til the ´simple life´ igjen. Ubud var mye travlere enn jeg hadde sett for meg.

Her brukte vi en dag på å kjøre til Penataran Lempuyang. Veien opp hit var kjempebratt og var nesten sjokkert over at scooteren fikk oss begge opp (og ned). Stedet er et tempelområde som det tar flere timer å utforske, men mest kjent for ´gate to heaven´. Vi kom rundt kl 11 (noe som tydeligvis var for sent), for køen for å få tatt bilde ved gaten var 3 timer lang. Så dette orket vi ikke, så endte me då gå rundt og i stedet ta litt andre bilder. Vi snakket om å komme tilbake men så langt kom vi aldri. Så dro vi til Taman Tirtagangga Royal water garden.

Jeg brukte en dag på å dykke. Har hørt at dykkingen her skulle være bra. Det er alltid deilig å være under vann, se på livet, fiskene, fargene, stillheten. Men etter å ha vært i Fillippinene skal det litt til å måle seg. Så var ikke akkurat imponert over hva jeg så. Så to store hummer så det var litt kult.

Den ene ettermiddagen kjørte vi langs kysten og stoppet for å ta noen bilder. To lokale gutter kom bort for å snakke med oss. Veldig vennlige og villige til å guide oss opp på en lien topp vi så. Litt skadet etter å ha tryna med scooteren så spør jeg om det er bratt og om det er asfaltert eller ikke, og de svarer jo "jaja det er vei inn og mulig å kjøre nesten hele veien". Det de kaller vei ville nok ikke vi kalt vei men vi kom oss fram og opp på toppen. fantastisk utsikt. På veien tilbake tilba de seg å kjøre, så jeg bakpå han eldste og Martha bakpå 12-åringens om ikke en gang nådde ned i bakken. Stødig som et fjell.

Nesten hver kveld spiste vi på et koselig sted med supergod pizza og fantastisk utsikt med vulkanen Mount Agung i bakgrunnen og nydelig solnedgang. Dette stedet tilba også yoga så vi prøvde oss både på yoga i slynge og Tao/Dao (blanding av yoga og kinesisk filosofi/energier). Gøy å prøve nye ting.

I Ubud leverte vi passene våre for å få en utvidelse av visumet, så nå går turen til Seminyak for å besøke immigrasjonskontoret og vente på å få passene tilbake.